Ved Ansager Å handler opplevelsen ikke om å komme langt, men om å gå langsomt nok til å oppdage det som nesten er borte igjen. Isfuglen kan sitte helt stille på en gren over vannet og stupe etter småfisk, krepsdyr og vanninsekter. Like ofte oppdager man den først som en rask, lav flukt over vannflaten.
Hold øye med greiner, røtter og små utkikksposter tett ved vannet. Fuglen er sterkt farget, men kan likevel være vanskelig å få øye på, fordi den sitter stille og nær åens kanter. Kallet beskrives som et skarpt “Ziii”, ofte hørt nettopp idet fuglen forsvinner videre ned langs vannløpet.
Ansager Å beskrives som et uregulert vannløp gjennom skog og eng, og den typen naturlige åforløp kan skape bredder og skrenter som isfuglen bruker til redeplass. Nettopp derfor er avstand viktig: unngå å tråkke rundt ved bredder eller steder der fugler kan hekke. Her er den beste observasjonen ofte den diskrete — et sekunds turkisblått lys over mørkt vann.