Bejsnap Kirke ligger høyt på kirkegårdens nordlige del, og opplevelsen begynner nesten best fra sør. Her åpner landskapet seg, og den lille teglkirken står tydelig mot det åpne land i stedet for å gjemme seg bak bebyggelse.
Kirkegården er avgrenset forskjellig alt etter retning: bøkehekker mot vest, nord og øst, mens sørsiden har mur og utsyn. Det gjør stedet lett å lese som en liten kirke som fortsatt har en direkte forbindelse til landskapet den ble bygget for å betjene.
Bygningen er nyromansk med kor, skip, våpenhus mot sør og en liten takrytter med spir over vestenden. Det er ikke snakk om en stor sognekirke, men om en filialkirke, og nettopp skalaen er en del av karakteren.
Hvis kirkerommet er åpent, er alterutsmykningen verdt å merke seg: Joakim Skovgaards “Den gode hyrde” sitter i en forgylt skønvirke-innramming av August Johnsen. Det opprinnelige krusifikset henger i dag på skipets nordvegg.
Kirken ses normalt fra utsiden. Er det personale på kirkegården, kan man spørre om de vil låse opp; det vil de normalt gjerne. På kirkegården finnes også løse stoler som kan flyttes ut i solen.
Det nye korteppe i Bejsnap Kirke er ikke bare bestilt hjem. Det ble brodert av frivillige kvinner fra Ølgod og Bejsnap, etter at prosjektet gikk i gang i 2024.
Designet er av Astrid Krogh, kjent for tekstil- og lyskunst, og mønstrene ble utarbeidet av Selskabet for Kirkelig Kunst. Garnfargene ble avstemt mellom kunstneren og selskapet, slik at teppet spiller sammen med lys, stoff og kirkelig symbolikk i det lille kirkerommet.
