25 kmLydum Mølle
Vannkraft, møllemiljø og gamle maskiner speiler Bundsbæk Mølles levende historie.
Bundsbæk Mølle er ikke bare en gammel bygning med et møllehjul på siden. På åpningsdager med frivillige møllere kan vannkraften fortsatt sette hjul og kverner i gang, slik at korn blir malt til mel, mens møllerne forklarer hva som skjer i det knirkende treverket.
Inne i møllerommet blir historien mer hjemlig. Her handler det ikke om store slag eller fine salonger, men om hverdagen hos mølleren og familien hans: rom, redskaper og spor etter et arbeidsliv der vannstanden utenfor hadde direkte betydning for dagen inne.
Utenfor skifter stedet karakter. Bundsbæk Mølle ligger tett ved den fredede Bjørnemose, hvor naturparken binder møllen sammen med eng, myr og kulturhistoriske spor. En sti fører gjennom mosen til Rakkerhuset, og området rommer også naturlekeplass, utstillinger, grovsmi og bakeri med steinovn.
Landskapet rundt møllen er ikke pyntet natur ved siden av museet; det er en del av fortellingen. Her møtes mølledammen, mosen, gamle veifar og historier om folk som levde på kanten av det vanlige samfunnet. Selv en kort tur kan derfor føles som et lite skifte fra møllens maskineri til mosen sin mer stille historie.
Bjørnemosen er den våte motvekten til møllens treverk og kverner: et fredet eng- og myrområde, der høy grunnvannstand og mager, sur bunn gir rom for en uvanlig variert plantevekst.
Mosen er kjent for orkideer, blant annet mai-gjøgurt, kjøttfarget gjøggurt og flekket gjøggurt. De telles årlig mellom mai og juli, og alle orkideer er fredet. Fra Bundsbæk Mølle fører en svillebelagt natursti gjennom området; ferdsel skal skje på de merkede stiene.
Ute i Bjørnemosen ligger Rakkerhuset, også kalt Bjørnemosehuset, som sannsynligvis stammer fra begynnelsen av 1800-tallet. Den gamle stien fra Bundsbæk Mølle fører gjennom mosen hit, men sporet kan være en tråkksti, og årstid og plantevekst kan gjøre turen mer eller mindre lett.
De siste beboerne var Mette Mus og Niels Kvembjerg, omtalt som Jyllands siste rakkere. De levde av kålhage, et par geiter, litt jakt og fiske, dagleierarbeid – og i harde vintre fattighjelp og tigging.