Damager Kirkegård ligger på Ribe Landevej 53 i Haderslev og fungerer også som et stille grønt rom for en kort gåtur. Det er åpen adgang, parkering ved inngangen, toalett samt bord og benker. Stiene er egnet for rullator, rullestol og barnevogn, men noen steder må man være forberedt på høydeforskjell.
Kirkegården er relativt stor og er under forandring mot et mer parkaktig uttrykk. Utviklingsplanen arbeider med åpne gressarealer, flere trær og gravsteder som små øyer i landskapet. I 3. og 4. kvarter går en bred midtakse nord-sør mot minnesmerket for 1. verdenskrig, flankert av lindalléer og krysset av en sedertreallé.
I den østlige delen er 5. og 6. kvarter planlagt med blomstrende trær, mens den nordøstlige delen har fått en hassellund. Det gjør særlig våren verdt å legge merke til, men også resten av året kan man se hvordan den gamle kirkegårdsstrukturen langsomt løsnes opp.
Damager Kirkegård har flere historiske minnesmerker, blant annet en dansk minnelund over falne fra 1914-18 og en fransk minnelund innrettet etter andre verdenskrig. Bak minnesmerket fra 1. verdenskrig er plankegjerdet fjernet, slik at utsynet mot dammen er blitt en del av opplevelsen.
Damager Blomsterhage er kirkegårdens staudebed med en ganske praktisk poesi: De er ikke bare til pynt, men også til små gravbuketter. Bedene ble etablert i 2018 av Haderslev Havekreds og menighetsrådet ved Gl. Haderslev Kirke.
Hakkeklubben holder bedene i gang. I sesongen kan pårørende klippe én liten bukett til eget gravsted, men med saks, uten å tråkke i staudene og ikke fra planter merket “Bør skånes for klipping”.
Minnelunden på Damager kirkegård er liten og nøktern: små steiner med navn på unge menn fra Gl. Haderslev sogn, som falt i 1. verdenskrig.
Steinene angir typisk navn, fødselsdato og -sted samt dødsdato og -sted. De er ikke alltid egentlige graver; flere døde og ble begravet ved fronten eller på kirkegårder i utlandet, mens steinen her fastholder forbindelsen til hjemsognet.
Damager Kirkegård er ikke bare rekker med gravsteder, men et grønt anlegg i forandring. Utviklingsplanen peker mot et mer åpent, parkaktig uttrykk med nye treplantinger, blomstrende trær og åpne gressflater.
I 5. og 6. kvarter er det plantet blomstrende trær, som med tiden skal gi området preg av en lund. Det mer naturpregede uttrykket passer med tanken om at kirkegårder også kan være små leveområder for blomster, insekter og andre arter.
