Frederikshåb Plantage er ikke bare en tett nåleskog. Den ligger i kanten av Randbøl Hede, hvor flyvesand, innlandsklitter og plantasje møtes, og hvor skogen gradvis får mer løvtre mellom de eldre rødgranene. På en gåtur kan landskapet skifte fra skogsvei til åpne heistrøk og sandete former, som forteller om et område preget av sandflukt.
Syvårssøerne midt i plantasjen er et av stedene som ikke helt innretter seg etter forventningene. Søene følger grunnvannets høyde og kan derfor både være vannfylte og tørre; enten som åpent sjølandskap med sandstrender eller som flate, tidligere sjøbunner med spredte trær.
Et annet særpreg er De rygende bjerge ved Lille og Store Rygbjerg. Klittene har navn etter sandflukten, der de kunne ligne fjell som røyk. Her knytter landskapet seg også til fortellingen om landsbyen Rygbjerg, som ifølge opptegnelser hadde åtte gårder, men siden forsvant uten synlige spor.
Plantasjen rommer flere synlige lag av historie: skogsveien Langs Egene med dige fra de første plantningene, røser fra oldtiden og rester etter 2. verdenskrigs flyverskjul. Dyrelivet er også en del av opplevelsen, men krever ro; kronhjort er sky, og nattravnens summende sang hører særlig forsommerkveldene til.
Syvårssøerne ligger i “Klitterne” i Frederikshåb Plantage, hvor innlandsdyner og midlertidige innsjøer er en del av Natura 2000-området Randbøl Hede og klitter.
Navnet bygger på en gammel observasjon: innsjøene dukket omtrent opp hvert sjuende år. I praksis følger de grunnvannets nivå, og selv mye regn garanterer ikke vann. Noen år kan stedet være et innsjølandskap med sandstrender, andre år åpne, flate innsjøbunner mellom dyner og plantefelt.
