Dette er ikke et sted med store monumenter i opplysningene som finnes her. Det er en lokal minnehistorie knyttet til Ansager stasjon og byen rundt den: om dagene da tyske flyktninger kom med tog og skulle fordeles videre til midlertidige oppholdssteder.
Fortellingen begynner i Grindsted, der to fulle tog med flyktninger fra Øst-Preussen via København ankom i frigjøringsdagene. Ifølge den lokale beretningen sto rundt 1.200-1.500 mennesker plutselig og skulle ha mat, hjelp og husly i byen og omegnen.
Ansager fikk sin del av flyktningene. Noen gikk til fots, andre ble kjørt i hestevogn til steder som misjonshuset og Kærbæk Gamle Skole. Det gjør historien konkret: ikke som en fjern krigshendelse, men som mennesker på vei gjennom små veier, skolebygninger og lokale forsamlingssteder.
En av de tydeligste detaljene er fortellingen om fru brugsuddeler Nielsen, som fra vinduet sitt så de skitne flyktningbarna, kokte vann og hentet baljer og vasket barna selv.
Etter kort tid ble flyktningene sendt videre til Oksbøllejren, som ble Danmarks største leir for tyske flyktninger etter krigen. I Ansager ble det likevel også etterlatt et tungt lokalt spor: fire små flyktningebarn ble gravlagt på Ansager kirkegård, alle under ett år gamle.
