Her er det ikke lenger et gult, stråtakt hus å stille seg foran. Stedet i Østergade handler nettopp om fraværet: et lite hjem og verksted, som i dag må sees for seg, mens den nåværende skolen markerer hvor en del av det gamle Ansager har forsvunnet.
Karoline og Niels Johnsen bodde i huset, som lokalt ble kalt Karens Hus. Niels arbeidet som salmakermester og laget seletøy til bøndenes hester, et håndverk tett knyttet til den tiden da hesten fortsatt var hverdagens trekkraft.
Den bevarte erindringen beskriver huset nøkternt og svært fysisk: verksted i bakhuset, spiskammer og kjøkken mot gaten, og små rom der familie, arbeid og praktiske nødvendigheter lå tett opp mot hverandre.
Navnet Karens Hus skyldtes ifølge erindringen en kvinne ved navn Karen, som skal ha bygget huset og angivelig selv hentet mursteinene rundt omkring. Slike detaljer er vanskelige å kontrollere fullt ut, men de viser hvordan lokale stedsnavn kan overleve selve bygningen.
Fortellingen om huset er også en fortelling om Karoline Johnsen, kalt Bedste i erindringen. Etter Niels’ død står hun i minnet som en kvinne med hage, hjem og plass til ungdommen som gjerne kom innom. Det lille huset er borte, men tonen i minnet er fortsatt uvanlig nærværende.
