170 mKjøpmann og bruksforening i Skovlund
Viser Skovlunds handelsliv og fellesskap, som utvandrerne kom fra.
Dette stoppet handler om den store Amerikautvandringen sett fra Skovlund/Ansager-området. Her blir de store tallene mindre abstrakte: unge mennesker fra bygdene brøt opp, forlot det kjente og satte kurs mot USA og prærieområdene i blant annet South Dakota og Montana.
Utvandringen var ikke bare eventyrlyst. Den hang sammen med et Danmark i endring, der mange søkte bort fra landbruket, og der muligheten for jord i Nord-Amerika lokket sterkt. For noen ble reisen mot Amerika en sjanse til å bygge noe selv; for andre ble det også møtet med avstand, slit, sykdom og hjemlengsel.
Fortellingen om Anna og Johannes fra Ansager-området gir utvandringen et ansikt. Reisen deres fører fra Danmark over Atlanteren og videre til danske miljøer på prærien, der drømmen om jord og et nytt liv skulle prøves ut under barske forhold.
De gamle utvandrerprotokollene viser hvor konkret en slik reise kan spores: navn, alder, stilling, bosted, fødested, bestemmelsessted og dato for reisekontrakten. En Amerika-drøm kan derfor begynne som en lokal fortelling og ende som en linje i et arkiv – med et helt liv imellom.
Anna Poulsen Vad og Jens Johannes Christensen Bank reiste ut som ugifte fra Ansager-området i 1905. De forlot Liverpool 25. februar med RMS Caronia og ankom USA 6. mars, via Ellis Island.
Reisen var ikke helt i blinde: passasjerlisten oppga Johannes’ bror Jens Christensen i Volin, South Dakota, som mål. For Anna stod samme adresse med relasjonen “brother-in-law”. Amerika-drømmen begynte altså med både dampskip, papirspor og et konkret sted å gå i land i tankene.
Den 14. mars 1906 ble Anna og Johannes gift i Irene, nabobyen til Volin i South Dakota, der de bodde. Området var ikke tilfeldig dansk: mange skandinaviske, særlig danske, immigranter hadde slått seg ned her på slutten av 1800-tallet.
Kort tid etter ventet Anna parets første barn. Samtidig fant Johannes en annonse i den danskspråklige avisen Dannevirke om en ny dansk koloni lenger vest. Et bryllup i Irene ble dermed også begynnelsen på neste rykk ut på prærien.
Dagmar i det nordøstlige Montana ble grunnlagt som en dansk koloni i 1906. Johannes Christensen var blant de syv mennene som dro vestover, da det planlagte stedet i Nord-Dakota allerede var tatt.
Hver mann tok et jordkrav på 160 acres. For Anna og Johannes betydde drømmen om gratis jord et liv langt fra lege, skole, kirke og butikk. Kolonien fikk likevel raskt skole, og undervisningen foregikk både på dansk og engelsk.
I 1909 ble Jens Johannes Christensen alvorlig syk i den danske kolonien Dagmar i Montana. Kildene er ikke helt enige om måned og dødsårsak, men dødsfallet rammet en helt ung bosetting, der Anna ble stående igjen som 29-åring med to små barn, en gård og enda et barn på vei.
Kirkegården var ennå ikke blitt anlagt, selv om spørsmålet hadde vært drøftet. Johannes ble dermed en av de første som gjorde den nødvendig.
Høsten 1909 kom det et brev fra Anna hjem til Danmark: hun var kommet i vanskeligheter og trengte hjelp. Hennes 16 år gamle lillebror Ingvard ble sendt til USA og krysset Atlanteren med S/S Hellig Olav.
Anna sto alene med tre barn, etter at Jens Johannes var død av tyfus som bonde i den danske kolonien Dagmar i Montana. Gården ble solgt, og 20. mai 1910 vendte den lille familien tilbake til Danmark.
