Gråsten slotshave er ikke en hage man overskuer i én akse. Stiene slynger seg gjennom plener, buskfelt, skogpartier og blomstrende bed, slik at utsikten hele tiden skifter mellom det nære og det åpne landskapet.
I sesongen begynner fargene tidlig med tulipaner, påskeliljer og pinseliljer. Senere tar rhododendron, azaleaer, phlox, dagliljer, montbretia og peoner over, og rose- og staudebed binder hagen sammen tett på slottet.
Hagen har røtter i en langt mer streng barokkhage med rette stier, firkantede bed, skulpturer og fontener. I andre halvdel av 1700-tallet ble uttrykket endret til en romantisk landskapshage, der de svingete stiene og de store grønne flatene ble en del av opplevelsen.
Siden midten av 1900-tallet har Dronning Ingrid og deretter H.M. Dronningen satt et tydelig blomsterpreg på hagen. Det kongelige her er derfor ikke bare slottet i bakgrunnen, men også måten hagen holdes som en levende, fargerik landskapshage.
Fra hagen er det utsikt over Slotssøen mot Dyrehaven, og ved vannet kan fiskehegrer vise seg. Via slotshagen kan man fortsette ut i Gråstenskovene, der de gamle karpedammene ligger i landskapet rundt parken. Det er lurt å sjekke adgang på forhånd, for hagen er stengt når kongefamilien har residens på slottet.
Like ved slotshaven ligger de gamle karpedammene, hvor karpedrift ved Gråsten kan følges minst 300 år tilbake. Ved tvangsauksjonen over Gråsten gods i 1725 ble flere dammer med karper nevnt.
Gråsten var kjent som landets siste aktive oppdrett av karper til spisebruk, men driften bør i dag forstås historisk: Naturstyrelsen drev dambruket fra 1998 til 2022. De lokale julekarpene peker på en sønderjysk mattradisjon, som ikke ligner vanlig slotshaveidyll.
